| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til Fruen fra havet
TILBLIVELSE
Fruen fra havet ble skrevet i München sommeren 1888. En del av våren hadde gått med til korrespondanse i anledning feiringen av dikterens 60-årsdag, utgivelsen av Henrik Jægers bok om ham og ulike forretningsmessige forhold omkring forfatterskapet. Til Jæger skriver han 13. april at han er «overlæsset med brevskrivning». Likevel er noe i ferd med å skje. I et brev datert 14. april til maleren Bernt Grønvold takker han for et maleri som denne har gledet og beriket ham med:
De ved ikke og kan ikke vide, hvilket værd dette billede, – ganske bortsét fra det kunstneriske, – har for mig netop nu, da jeg går og tumler i tankerne med et nyt skuespil. I Deres friluftsbillede er der hav og sollys og sommerstemning. At disse magter kom til mig anskuelige og levendegjorte tager jeg for et godt varsel; thi de kommer på sin vis til at spille med i det, som jeg nu forbereder.
Til Jacob Hegel, som etter farens død i desember 1887 hadde overtatt ledelsen av forlaget Gyldendal, skriver Ibsen 1. juni 1888 at han ikke har anledning til å besøke København, hvor det er en mye omtalt utstilling: «Denne sommer må jeg tilbringe i ro hersteds for at få mit nye arbejde færdig.» Senere på sommeren, 23. juli, forklarer han i et brev til Laura Kieler at hans svar på hennes brev av 13. juni er forsinket fordi «jeg i denne tid har været og fremdeles er beskæftiget med at skrive et stort nyt skuespil og derfor har måttet sætte al brevskrivning tilside».
Det eldste bevarte forarbeidet til det nye skuespillet er datert 5. juni 1888 og har overskriften «Udkast»
(NBO Ms. 4° 1116a, bl. 1–4, 7–8). Det er trykt i ES 3, 141–47 og i HU 11, 162–69. Først orienterer utkastet om stedet som er valgt for handlingen, et lite anløpssted for turistdampskip. Denne gangen er det ikke planlagt som et gjennomført interiørskuespill, som alle stykkene helt siden Samfundets støtter i 1877 hadde vært: «Høje, bratte, skyggende fjelde omkring. Frit, åbent hav ses ikke. Bare den bugtede fjord» (ES 3, 141). I utkastet fokuseres det videre på menneskenes forhold til havet; det stilles spørsmål om menneskeartens utvikling, som kanskje er forfeilet, og havets dragende makt. I siste del av utkastet trer noen av de aktuelle individene frem, og deres situasjon skisseres, samtidig som det antydes hva som vil bli emnet for deres samtaler i første akt. Den mannlige hovedpersonen nevnes som en sakfører som med sin annen hustru og sine to døtre av første ekteskap bor i huset med en stor veranda og en rommelig have. Av de øvrige nevnes en byråsjef, en ung billedhugger, en grosserer og hans hustru, en maler og en timelærer, foruten byens folk, sommergjester osv. I et annet forarbeid (NBO Ms. 4° 1116a, bl. 5–6), som kan være skrevet etter det første, er sakførerens navn Wangel, ellers har personene navn som byttes ut etter hvert.
Ikke lenge etter det første utkastet har dikteren tatt fatt på utarbeidelsen av de enkelte aktene (NBO Ms. 4° 1116b). De er datert både ved begynnelsen og slutten av hver enkelt akt, og den jevne progresjonen faller i øynene: Første akt har Ibsen holdt på med fra 10. til 16. juni, annen akt fra 21. til 28. juni, tredje akt fra 2. til 7. juli, fjerde akt fra 12. til 22. juli og femte akt fra 24. til 31. juli. Hver akt har tatt rundt én uke, unntatt fjerde akt som har tatt ti dager, og mellom hver akt har det vært nødvendig med en skrivepause på fire–fem dager, bortsett fra mellom fjerde og femte akt, da det bare var to dagers pause.
Under utarbeidelsen av de enkelte aktene har Ibsen strøket noen av personene som var med i utkastet, og andre har fått nye navn. Navneendringene gir holdepunkt for en relativ tidfesting av en del replikkutkast. Etter at de fem aktene var utarbeidet, ble det nødvendig med en ny gjennomskrivning, noe som resulterte i en del strykninger og enkelte nye replikker, også noen endringer av navn. Dette arbeidet er også datert i noen av de enkelte delene; det fant sted utover i august (jf. Manuskriptbeskrivelse av NBO Ms.4° 1116b). Til fjerde og femte akt skrev han en del nye replikker (NBO Ms. 4° 1116a, bl. 9–10, 12–15). Den 1. september informerer Ibsen sin forlegger Jacob Hegel om at manuskriptet til det nye femakts skuespillet vil bli sendt til forlaget omkring midten av september. Han er nå opptatt med å renskrive fjerde akt. Med tanke både på teatrene og bokhandlene ønsker han at trykkingen kan komme i gang snarest mulig etter at manuskriptet er kommet til forlaget.
Ikke overraskende ble det i løpet av oktober 1888 i en del aviser spekulert på hva man kunne vente fra Ibsen denne gangen. Blant annet sirkulerte det en uttalelse tillagt dikteren om at hans nye skuespill ville være vanskelig å forstå utenfor Norge. Dette ble Ibsen informert om av sin faste korrekturleser ved Gyldendal, August Larsen, og i et brev av 8. november skriver han til Larsen at han er glad for å ha blitt gjort oppmerksom på det, og han vil offentlig imøtegå at han skulle ha sagt noe slikt (jf. kommentarer til brevet).
I Berlingske Tidende 21. november ble følgende linjer av Ibsen meddelt leserne (Anonym 1888d), med et brev fra dikteren til en ukjent mottager som kilde (av HIS datert [november 1888]):
Hvad flere nordiske blade har berettet om, at mit nye skuespil ifølge mit eget udsagn neppe vilde blive fuldt ud forstået udenfor Norge, er aldeles grundløst. Jeg har aldrig sagt eller frygtet noget sådant. Hidtil har jeg havt det held at se mine arbeider fuldt så godt forståede udenfor som i Norge, og jeg nærer ingen tvil om, at det samme vil blive tilfældet denne gang.
